rdfs:comment
-
 |
Hensikt
Foreta en kontroll av tilstanden til forspente og etterspente kabler i betong. Kontroll av etterspente
kabler kan være aktuell dersom det er mistanke om mangelfull injisering. Mangelfull injisering kan få
svært alvorlige konsekvenser for bruas bæreevne.
Gjennomføring
Det eksisterer ikke i dag en lett anvendelig, veldokumentert, ikke-destruktiv metode for vurdering
av korrosjonstilstand på spennarmering. Metoder som skal brukes i undersøkelser vil være valgt
ut i fra den aktuelle situasjonen og som kombinasjon av metoder som kan supplere hverandre for å
lokalisere kablene og for å vurdere korrosjonstilstanden.
Tilgjengelige NDT-metoder er
- Radar – GPR (Ground Penetration Radar)
- Røngten
- Termofotografering – IRT (Infrared Thermography)
- Magnetisme – MFL (Magnetic Flux Leakage), MMFM
- Ultralyd – UST, USE
- Akustikk – IE (Impect Echo), S, UPV, LFUT, VT
- Elektrokjemiske – ECT (Electrical Capacitance tomography), EIS
Kontroll av etterspente kabler er krevende og må derfor gjøres av firmaer med spesialkompetanse og
spesialutstyr og kun i samråd med brukonstruktører.
Det finnes også destruktive tester, men disse kan gi alvorlige konsekvenser dersom man borer feil og
skader en spennkabel. Bruk av endoskop med fiberoptikk krever at det bores hull inn til kabelrørene.
Man bør da ha en oppfatning av hvor hulrommet/skaden er lokalisert.
Hovedinspeksjon
Spennkabelkontroll utføres normalt ikke.
Spesialinspeksjon
Spennkabelkontroll utføres etter behov, f.eks. ved mistanke om dårlig injiserte kabelrør.
Fordeler og ulemper
Metoden kan gi god oversikt over tilstanden inne i kabelrøret, men den er destruktiv og det er svært
vanskelig å treffe kabelrør og hulrom. Det er i tillegg fare for å skade kabelen.
Henvisninger
|
|
