http://rdf.vegdata.no/bridge/v441/core/v441-owl#Maling_kloridinnhold
Class Maling_kloridinnhold


rdf:type
owl:Class
rdfs:comment
Kloridinntrengning vil forårsake armeringskorrosjon dersom kloridkonsentrasjonen i nivå med armeringen blir for høy. Grensen for kritisk kloridinnhold kan variere fra konstruksjon til konstruksjon. Det må derfor tas hensyn til dette i vurderingen av hvilket kloridinnhold som kan være skadelig for den enkelte konstruksjon. Følgende forhold har betydning for korrosjonshastigheten og må sees i sammenheng med registrert kloridinnhold: - Betongens tetthet mot oksygentransport (betongkvalitet, overdekningens tykkelse) - Betongens elektrokjemiske egenskaper (variasjon i betongkvalitet, høyt fuktinnhold, variasjon i fuktinnhold, mulige makroceller). Klorider kan komme inn i betongen fra tre ulike kilder: - Betongens delmaterialer (innstøpte klorider) - Tinesalter - Sjøvann, i marint klima Innstøpte klorider Innstøpte klorider finnes i eldre bruer pga. bruk av sjøvann, kloridholdig tilslag eller kloridholdig akselerator. Bruk av sjøvann og sjøgrabbet tilslag ble tidligere akseptert og finnes i flere eldre bruer langs kysten. Kalsiumklorid (CaCl2) ble fram til ca. 1990 brukt som herdeakselerator, spesielt av betongelementindustrien, for å frigjøre formene raskt for ny støp. Slike elementer finnes bl.a. i underkant av brudekker på stålplatebærere hvor brudekket delvis er prefabrikkert. Innstøpte klorider vil gi en flat kloridprofil dypt inn i betongen. Kloridprofilet kan overlagres av klorider som trenger inn i betongen utenfra. Det vil også påvirkes av karbonatisering ved at betongens evne til å binde klorider reduseres. Kloridprofilet får da lav verdi i karbonatisert betong og en pukkel med høyere konsentrasjon i forkant av karbonatiseringsfronten før konsentrasjonen flater ut på innstøpt nivå. Tinesalter Klorider fra tinesalter eller strøsand iblandet salt vil kunne trenge inn i brudekker fra oversiden dersom brua ikke er utstyrt med fuktisolering. Kantdrager og undersiden av brudekker langs bruas sidekanter er utsatte områder. Det samme er fugekonstruksjoner, søyler på overgangsbruer, landkar og kulvertvegger i avstand 0-2 m fra veg, lokale områder under vannavløp, svanker hvor vann blir stående. Marint klima Utsatte områder på kystbruer i betong er beskrevet i kapittel 1.2.14 Materialundersøkelser på kystbruer i betong. Hensikt Vurdere fare for armeringskorrosjon pga kloridinntrenging eller finne skadeårsak. Gjennomføring Kloridinnholdet bestemmes på prøver av betongstøv. Betongstøvet kan tildannes ved direkte utboring fra konstruksjonen (i ulike dybder fra overflata), eller mer nøyaktig ved utboring av betongkjerner og etterfølgende fresing av betongstøv i tynne sjikt. Det kan også være aktuelt å bore ut en prøve med dybde inntil 200-300 mm for å sjekke om det er innstøpte klorider. Metoder Valg av metode kloridanalyse (felt eller laboratorium) avhenger først og fremst av kravet til nøyaktighet og kostnader. Feltmetoder De vanligste feltmetodene er RCT (Rapid Chloride Test). Denne metoden er mindre nøyaktig enn laboratoriemetodene, men vil i de fleste tilfeller ha tilstrekkelig nøyaktighet dersom de kontrolleres mot referansestøv eller laboratoriemetoder. Laboratoriemetoder Når det er krav om stor nøyaktighet på analyseresultatene må det benyttes laboratoriemetoder. Borstøv tildannes da normalt fra utborede betongkjerner som freses til støv i ønskede intervaller. Hovedinspeksjon Ved mistanke om pågående kloridinitiert armeringskorrosjon (f.eks. ved synlig korrosjonsprodukter, avskallinger og korroderende armering på betongoverflaten), utføres måling av kloridinnhold. Stikkprøvebaserte kloridmålinger, med oppfølging over tid, bør også utføres på elementer som er spesielt utsatt for kloridbelastning, enten fra tinesalter eller sjøvann. Måling av overdekning og karbonatiseringsdybde bør utføres samtidig som det bores ut støv for kloridmåling. Spesialinspeksjon Måling av kloridinnhold utføres i henhold til spesiell beskrivelse. Målingene kombineres med overdekningsmålinger og eventuelt EKP-målinger. Fordeler og ulemper Begge metodene er destruktive. Feltmetodene er enklere og billigere å utføre mens laboratoriemetodene er mer nøyaktige og kostbare. Henvisninger Håndbok R211 Feltundersøkelser Håndbok R210 Laboratorieundersøkelser NS 3671
rdfs:label
Måling av kloridinnhold
rdfs:subClassOf
Materialundersokelse_betong
References

Generated with TopBraid Composer by TopQuadrant, Inc.