rdfs:comment
-
 |
Kloridinntrengning vil forårsake armeringskorrosjon dersom kloridkonsentrasjonen i nivå med
armeringen blir for høy. Grensen for kritisk kloridinnhold kan variere fra konstruksjon til konstruksjon.
Det må derfor tas hensyn til dette i vurderingen av hvilket kloridinnhold som kan være skadelig for
den enkelte konstruksjon.
Følgende forhold har betydning for korrosjonshastigheten og må sees i sammenheng med registrert
kloridinnhold:
- Betongens tetthet mot oksygentransport (betongkvalitet, overdekningens tykkelse)
- Betongens elektrokjemiske egenskaper (variasjon i betongkvalitet, høyt fuktinnhold, variasjon
i fuktinnhold, mulige makroceller).
Klorider kan komme inn i betongen fra tre ulike kilder:
- Betongens delmaterialer (innstøpte klorider)
- Tinesalter
- Sjøvann, i marint klima
Innstøpte klorider
Innstøpte klorider finnes i eldre bruer pga. bruk av sjøvann, kloridholdig tilslag eller kloridholdig
akselerator. Bruk av sjøvann og sjøgrabbet tilslag ble tidligere akseptert og finnes i flere eldre bruer
langs kysten.
Kalsiumklorid (CaCl2) ble fram til ca. 1990 brukt som herdeakselerator, spesielt av betongelementindustrien,
for å frigjøre formene raskt for ny støp. Slike elementer finnes bl.a. i underkant av brudekker
på stålplatebærere hvor brudekket delvis er prefabrikkert.
Innstøpte klorider vil gi en flat kloridprofil dypt inn i betongen. Kloridprofilet kan overlagres av klorider
som trenger inn i betongen utenfra. Det vil også påvirkes av karbonatisering ved at betongens evne
til å binde klorider reduseres. Kloridprofilet får da lav verdi i karbonatisert betong og en pukkel med
høyere konsentrasjon i forkant av karbonatiseringsfronten før konsentrasjonen flater ut på innstøpt
nivå.
Tinesalter
Klorider fra tinesalter eller strøsand iblandet salt vil kunne trenge inn i brudekker fra oversiden
dersom brua ikke er utstyrt med fuktisolering. Kantdrager og undersiden av brudekker langs bruas
sidekanter er utsatte områder. Det samme er fugekonstruksjoner, søyler på overgangsbruer, landkar
og kulvertvegger i avstand 0-2 m fra veg, lokale områder under vannavløp, svanker hvor vann blir
stående.
Marint klima
Utsatte områder på kystbruer i betong er beskrevet i kapittel 1.2.14 Materialundersøkelser på
kystbruer i betong.
Hensikt
Vurdere fare for armeringskorrosjon pga kloridinntrenging eller finne skadeårsak.
Gjennomføring
Kloridinnholdet bestemmes på prøver av betongstøv. Betongstøvet kan tildannes ved direkte
utboring fra konstruksjonen (i ulike dybder fra overflata), eller mer nøyaktig ved utboring av
betongkjerner og etterfølgende fresing av betongstøv i tynne sjikt.
Det kan også være aktuelt å bore ut en prøve med dybde inntil 200-300 mm for å sjekke om det er
innstøpte klorider.
Metoder
Valg av metode kloridanalyse (felt eller laboratorium) avhenger først og fremst av kravet til
nøyaktighet og kostnader.
Feltmetoder
De vanligste feltmetodene er RCT (Rapid Chloride Test). Denne metoden er mindre nøyaktig enn
laboratoriemetodene, men vil i de fleste tilfeller ha tilstrekkelig nøyaktighet dersom de kontrolleres
mot referansestøv eller laboratoriemetoder.
Laboratoriemetoder
Når det er krav om stor nøyaktighet på analyseresultatene må det benyttes laboratoriemetoder.
Borstøv tildannes da normalt fra utborede betongkjerner som freses til støv i ønskede intervaller.
Hovedinspeksjon
Ved mistanke om pågående kloridinitiert armeringskorrosjon (f.eks. ved synlig korrosjonsprodukter,
avskallinger og korroderende armering på betongoverflaten), utføres måling av
kloridinnhold.
Stikkprøvebaserte kloridmålinger, med oppfølging over tid, bør også utføres på elementer som er
spesielt utsatt for kloridbelastning, enten fra tinesalter eller sjøvann.
Måling av overdekning og karbonatiseringsdybde bør utføres samtidig som det bores ut støv for
kloridmåling.
Spesialinspeksjon
Måling av kloridinnhold utføres i henhold til spesiell beskrivelse. Målingene kombineres med
overdekningsmålinger og eventuelt EKP-målinger.
Fordeler og ulemper
Begge metodene er destruktive. Feltmetodene er enklere og billigere å utføre mens
laboratoriemetodene er mer nøyaktige og kostbare.
Henvisninger
Håndbok R211 Feltundersøkelser
Håndbok R210 Laboratorieundersøkelser
NS 3671
|
|
